Rev på Rustasæter i ruskevær!

Gråvær, slappfisk og lyst på en tur; jo da setter man seg i bilen og kjører til fjells.

Det gjorde jeg i dag. Oppe i Leirlia var det også gråvær, i tillegg til sterk vind og snø. Og jo lenger jeg kjørte, jo verre ble det. Framme ved osen av Bøvertunsvannet, parkerer jeg og ser litt oppgitt ut gjennom frontruta(når det var sikt). Viskerne gikk for full guffe. Vinden rugga på bilen og jeg måtte spise en sjokoladebit mens jeg vurderte for og imot, skal jeg gå ut, eller skal jeg ikke?

Fristelsen ble for stor, så jeg dro lua godt nedover ørene, fant hansker og slengte kikkert og kamera på skuldra.

Noen få meter unna bilen er det litt høyere og man har bedre utsikt. To minutter stod jeg å speida etter livstegn, før jeg traff blink(?). Mikkel Rev i full musejakt på jordet ved Rustasætra. Selvsagt fotograferte jeg, men med en brennvidde på 200-300mm, håndholdt og sterk sidevind -ja da sier det seg selv at det ikke blir noen kvalitetsbilder.

Var uansett moro å se livstegn og særlig av en så flott rev. Hadde et lite håp om at han skulle komme nærmere, i min retning, men han snudde og dro tilbake samme vei som han kom dessverre.

Noen værrapportbilder må til:

Ruskevær på Bøverkinnhalsen i dag.

Hagesanger i hagen!?

Dagen startet slik som de fleste dager gjør; jeg drar til stallen, fôrer, strigler og følger hestene ut i luftegården/beitet. Så kommer jeg hjem, lufter og fôrer bikkjer.

I dag var det så fint vær, at jeg satte meg ned og slappet av i stedet for å løpe rundt å aktivisere bikkjelurvene. Raija klarte det fint selv, siden hun fant et hull i bakken som måtte utforskes(resultatet ble en meget møkkete snute). Odin er en gammel herremann, så han syntes det å slappe av var en god idè.

Mens vi satt der og sløva, studerte vi fuglene som haster rundt og finner seg mat, jager hverandre, slåss litt og kurtiserer. Svarttrostene er veldig gira om dagen, mye liv å røre. jeg har jo veldig mye fuglesang i hagen, til tider så mye at det bare summer. I dag la jeg merke til en ukjent sang, jeg reagerte mest på grunn av volumet og den melodiøse trallen. Skikkelig fin trudelutt. Så jeg fant fram mobilen og satte på lydopptak.

Da vi kom inn igjen fant jeg fram en nettside som har veldig mange fuglelyder i mp3, dere kan se og høre de her.

Etter at jeg hadde søkt på noen av de fuglene jeg veit raster nede i hagen, lytta jeg på Hagesanger. Den fins vel ikke i området her, tenkte jeg, men kan jo høre på fordi. Eureka! Det var jo den jo! Ingen tvil. jeg fant fram lydopptaket mitt, og lytta flere ganger -jo, det MÅ være Hagesanger! Så gøy:)

Etter å ha fått en del opplysninger fra personer som KAN dette, i motsetning til meg som er heilt fersk, så kan det vise seg å være enten bokfink eller rødstrupe som synger i hagen. Litt skuffa kanskje, men det er jo samme hvilken fugl det er som synger -bare det er vakkert, å det er det jo! Har forresten talt 26 bokfinker i hagen i dag, i tillegg til den vanlige gjengen(6+/- kjøttmeis, blåmeis, gulspurv. 6stk svarttrosthanner, å 2 hoer...2stk stær, 4 grønnfink, 1 rødstrupe, bjørkefink, gråsisik, granmeis, svartmeis, 4stk dompap, 1stk kjernebiter og selvfølgelig er Snipp, Snapp og Stompa på plass, det er de tre ekornene som holder til her).


Jeg har dessverre ingen bilder av hagesangeren, men dere kan se bilder av den her og her.

Lange dager, lyse kvelder!

Våren er her, og jeg omfavner den hjertligst!

Snøen er  snart borte, det meste man ikke fikk gjemt i fjor høst dukker opp igjen og man har søle oppunder armene -herlig! Hestene røyter, bikkjene ser ut som...ja, når de kommer inn igjen og man får følelsen av at hele verden rundt seg våkner. I hagen spiller fuglene i kor, det er liv og røre i hvert eneste tre. Ekornene slåss om fôringsplassene og svarttrosten kurtiserer etter beste evne.

Selv om det våres her nede i bygda, lokker fjellet. Fjellet som fremdeles har mye snø, men det er enkelte individer som blir ekstra aktive nå -nemlig storfuglene. Orreleik og tiurleik! I fjor ble det liten tid til sånt, joda, jeg fikk både sett og hørt. Dessverre kom jeg ikke nærme nok. I år har jeg planer om å satse litt hardere. Skal investere i litt mer kamuflasjeutstyr, og lagre en god porsjon tålmodighet før jeg drar.

Heldigvis er det ikke vanskelig, og heller ikke langt å dra på orreleik. Noen kilometer fra hjemme, med bil, og noen få til fots. Uansett er det verdt det. Det er flott å se alle orrene som slåss om gunsten og lykken. I fjor så jeg 7 orrer i full vigør -flott skue!

Drømmer jo også om tiurleik, men har ikke funnet "stedet" ennå. Jeg er overbevist om at de er et sted i nærheten de også, grunnen er røya jeg fikk besøk av for 2 år siden. Hun dukka jo opp utenfor butikken her en dag, en smule forvirra. Etter å ha forfulgt henne en time, var hun ikke redd meg lenger -heller tvert om.

Jeg var jo overivrig etter å få fotografert henne, samtidig som jeg ikke ville presse/skremme. Midt i iveren fikk jeg en knakende idè; etterligne tiurens lyder! Sånn ble det. Røya ble veldig interessert, veldig. Om det var bare lydene, eller en kombinasjon med de og den gule selvlysende buksa mi -det aner jeg ikke, men røya(også kalt Ragna Røy) falt pladask.

Jeg la meg ned på bakken, for å fotografere henne idet hun kom etter i full fart. Når hun kom fram gikk hun å la seg inntil beinet mitt. En utrolig opplevelse, er det mulig, tenkte jeg. Så jeg flytta meg noen meter, for å se om dette gjentok seg -å joda. Ragna kom etter.

Jeg forstod jo fort at jeg hadde med en forvirra, småkåt høne å gjøre og at hun ikke var helt seg selv. Det var jo vår. Mulig hadde hun ikke møtt "den rette" og var desperat etter selskap?

Etter nesten tusen bilder av Ragna, bestemte jeg meg for å forlate henne og la henne finne "veien hjem" av seg selv.
Jeg gikk mot døra, Ragna kom etter -hun ville bli med inn. Så jeg gikk ut igjen, gikk ned i hagen -Ragna fulgte hakk i hel. Jeg gikk opp igjen fra hagen, Ragna ble med. Sånn holdt vi på. Til slutt løftet jeg henne opp og bar henne ned i hagen, og løp opp igjen -Ragna kom stormende etter. Puh.....jeg gikk inn, lukka døra fort.

Da roper barna fra andre etasjen; mamma -røya forsøker å komme inn vinduet!(vi har overbygg over inngangen og et vindu som går inn i trappoppgangen). Det var da pokker!

Når jeg kom ut igjen, stod Ragna på trappa, skakket litt på hodet og så på meg med de øynene...

Så jeg gikk ut igjen, ble der sammen med henne litt til før jeg "plutselig" forsvant inn døra -siden har ingen sett Ragna Røy. Håper inderlig at hun fant en vakker tiur, Tore Tiur kanskje?

Er det rart om man blir frelst? Flotte fugler!

Jeg kan med trygghet si at nærkontakt med ei røy er tydeligvis noe helt annet enn nærkontakt med tiur. Jeg har dessverre(eller kanskje heldigvis?) ikke hatt nærkontakt med herr Tiur, men jeg har både hørt og sett dem som har hatt det -og det kan gå hardt for seg! Ragna var ydmyk, smårar og selskapssyk -ikke hissig!

Ha en fin dag folkens, med eller uten storfugl!