fredag 17. september 2010
Snille og ærlige mennesker finnes...
Det beviset fikk jeg tidligere i kveld!
Etter å ha vært ute og luftet bikkjer, så jeg at det var et ubesvart anrop på mobilen. Tok et kjapt søk på 1881 og resultatet var Lillehammer sykehus. Ringte opp igjen nummeret, og en hyggelig dame svarte. Jo, hun hadde fått innlevert et VISA-kort tirsdag, som det stod mitt navn på.
Jippi, for en gledelig overraskelse! Etter en hyggelig samtale ble vi enige om å få levert kortet til min far, som kom tilbake fra Ullevål i kveld -til Lillehammer sykehus.
Tirsdag var nemlig min mor, datter og meg på sykehuset og besøkte min far. Han ble akuttsendt dit mandag, på grunn av hjerteinfarkt. Nå har han vært på Ullevåll og fått blokka ut en åre, og tilstanden er etter forholdene veldig bra.
Når vi var på besøk, måtte jeg selvfølgelig finne parkeringsplass -noe som ikke var bare enkelt. Etter litt venting fikk jeg endelig plass, men da jeg skulle samle sammen nok mynter til parkeringsautomaten fant jeg selvfølgelig ikke mangt. Det resulterte i at jeg måtte gå ut igjen etter en times tid, veksle til flere mynter og betale mer for parkering. Det var nok da jeg mista VISA-kortet, siden jeg da holdt på å røre i lommene, litt småstressa...
Etter besøket på sykehuset var vi på By The Way og spiste en helt fortreffelig middag, og så bar ferden til Plantasjen. Vi skulle ikke handle, men etter å ha kommet over sjokket -tilbudsplakater overalt jo -så måtte vi bare handle allikevel. Og siden nesten alle grønne planter var til gi-bort-pris, så ble det full handlevogn.
Så stod vi ved kassen, klare til å betale...iallefall mamma! Til min fortvilelse var VISA-kortet borte...IIIIK!
Mamma måtte punge ut, eller så måtte jeg si farvel til min kjøttetende plante og alle de andre fine plantene... Snille mamma betalte hun!
Spørs om jeg skal "miste" VISA.kortet oftere, når jeg er på bytur med mamma???
Etter å ha vært ute og luftet bikkjer, så jeg at det var et ubesvart anrop på mobilen. Tok et kjapt søk på 1881 og resultatet var Lillehammer sykehus. Ringte opp igjen nummeret, og en hyggelig dame svarte. Jo, hun hadde fått innlevert et VISA-kort tirsdag, som det stod mitt navn på.
Jippi, for en gledelig overraskelse! Etter en hyggelig samtale ble vi enige om å få levert kortet til min far, som kom tilbake fra Ullevål i kveld -til Lillehammer sykehus.
Tirsdag var nemlig min mor, datter og meg på sykehuset og besøkte min far. Han ble akuttsendt dit mandag, på grunn av hjerteinfarkt. Nå har han vært på Ullevåll og fått blokka ut en åre, og tilstanden er etter forholdene veldig bra.
Når vi var på besøk, måtte jeg selvfølgelig finne parkeringsplass -noe som ikke var bare enkelt. Etter litt venting fikk jeg endelig plass, men da jeg skulle samle sammen nok mynter til parkeringsautomaten fant jeg selvfølgelig ikke mangt. Det resulterte i at jeg måtte gå ut igjen etter en times tid, veksle til flere mynter og betale mer for parkering. Det var nok da jeg mista VISA-kortet, siden jeg da holdt på å røre i lommene, litt småstressa...
Etter besøket på sykehuset var vi på By The Way og spiste en helt fortreffelig middag, og så bar ferden til Plantasjen. Vi skulle ikke handle, men etter å ha kommet over sjokket -tilbudsplakater overalt jo -så måtte vi bare handle allikevel. Og siden nesten alle grønne planter var til gi-bort-pris, så ble det full handlevogn.
Så stod vi ved kassen, klare til å betale...iallefall mamma! Til min fortvilelse var VISA-kortet borte...IIIIK!
Mamma måtte punge ut, eller så måtte jeg si farvel til min kjøttetende plante og alle de andre fine plantene... Snille mamma betalte hun!
Spørs om jeg skal "miste" VISA.kortet oftere, når jeg er på bytur med mamma???
torsdag 9. september 2010
Vår, sommer og høst...
Tia flyg i fra meg, syns ikke det er lenge siden våren kom å nå hørte jeg snakk om juleribba på radioen i går.
Vel, det har blitt dårlig med blogging, har aldri tid...og siden jeg alltid har så dårlig tid legger jeg ut et knippe med bilder som kan fortelle litt om hva jeg har gjort siden mai... Bilder sier mer en tusen ord, ikke sant?
Vel, det har blitt dårlig med blogging, har aldri tid...og siden jeg alltid har så dårlig tid legger jeg ut et knippe med bilder som kan fortelle litt om hva jeg har gjort siden mai... Bilder sier mer en tusen ord, ikke sant?
Var en svipptur til Geiranger...
Og nå litt fra overalt...
Elgku i kveldssol, på Liasæter, Lom.
Flomstor Leira i Ytterdalen, Bøverdalen.
Det var en gang ei bru...
Hesteslepp
Smokin Chip
Helge Ivar og Pilot tar seg en barbaktur =)
Bading av hest...
Nybada hest ruller seg selvfølgelig i møkka, med en gang...
Vakre araberen Perry ;)
Malin og meg rir på "the world most lazy horses..."
Smokin forteller Perry hvem som er sjefen!
Så ble det litt egentrening...
Helge Ivar og Smokin på tur =)
Smokin trimma bremsemuskulaturen, mens jeg fikk trimma lattermuskulaturen -grei kombinasjon, sikkert =)
Malin og Pilot i godt driv =)
Gakk-gakk i slottsdammen, Oslo.
Sovende and...
John Deere trår til og fikser slottsplassen en tidlig fredagsmorgen...
Trolsk soloppgang.
Herlig solnedgang i Lom, ved Åsjo.
Solnedgang; Lomseggen til venstre.
Odin plasker i vannet...
Odin som strandløve...
Sånn, det var jo noen få bilder bare, mer kommer i neste blogg som da blir etterfølgeren av denne...må leite litt mer i arkivet =)
Ha en forsatt fin dag folkens!
MVH Rita
onsdag 5. mai 2010
Helvetesboten
- Fargerikt
- Lyst og mørkt
- Svart og hvit
- Rund
- Lang og kort
- Sulten
- Fart
- Doven
- Sakte og hurtig
- Først på våren
- Himmelriket
- Troll
- Dans
- Lesehest
- Våryr
- Kraft
- Speilbilde
- Flatt
- Tusen biter
- Helvetesboten
Dette er den lille lista jeg fikk med oppgaver til fotostafetten, i Vågå Kamera klubb....PUH!
Jeg skulle finne bilder fra arkivet, eller fotografere, etter disse stikkordene. Bildene skal beskrive eller være det som står der. Guuuuuuuuuuuuri malla, tenkte jeg først....
Før jeg la meg(ganske seint) i går, hadde jeg funnet bilder fra arkivet som beskriver ALT, unntatt lesehest. Vurderte egentlig å ta med en bok i stallen og produsere et slikt bilde...meeen, nei. Det får være godt nok!
Blir spennende å se hvordan den andre personen har løst oppgavene...gleder meg til møtet på torsdag!
Nå gjenstår det bare å finne 2 bilder til minikonkurransen på torsdag...haff, det er fritt motiv. Vel, jeg har jo over 30tusen naturbilder å ta av, på den ene eksterndisken, finner vel noe der.
Alltid fint på fjellet
Våren er her, men på fjellet er snøen hvit og skiføret er ikke så aller verst...
Jeg, og mange med meg, gleder meg på varme og sol. Vinteren har vært lang og kald, all veden har peisen slukt for lenge siden. De som har varmepumpe koser seg sikkert med 22 grader i sofakroken, jeg har beholdt ullstilongsen, ulltrøya og vinterbekledningen på -inne. På den måten sparer jeg strøm, for den har jo blitt så himla dyr.
I stedet for å sitte inne å sutre over mangel på ved og dårlig med plussgrader, både ute og inne, så har jeg ofte valgt å ta turen UT. For det skal jo være både sikkert og visst at man holder varmen når man er i bevegelse(iallefall når man har så dårlig kondis som meg).
Jeg har fartet både nede i bygda og oppe på fjellet. Favoritten er faktisk fjellet, selv om jeg i bunn og grunn er lei snø og vinter. Det er noe eget over å komme til fjells. Har i grunn ingen gode ord, som kan beskrive den følelsen...det har noe med frihet og nærhet. Det klarner tankene, det får opp gluggene og ikke minst -du blir i godt humør!
Jeg skulle nok egentlig hatt et hus midt oppe på en fjelltopp, med 360 grader utsikt. Tenk å kunne våkne om morgenen, se ut vinduet og oppleve soloppgang. Har dere sett soloppgangen høyt til fjells? Hvis dere ikke har opplevd det så anbefaler jeg at dere gjør noe med det straks! Ta turen til Fanaråken eller Glittertind, her får dere nydelig utsikt når sola står opp. Selv har jeg opplevd morgenstund på Glittertind, og nå til sommeren skal jeg overnatte på Fanaråken -kryss fingrene for at skodda tar fri den dagen!
Utsikt ja, det har man flere steder. Som her f.eks:
http://ut.no/tur/galdhoepiggen-(2469-moh.)-til-topps-paa-norges-tak
Jeg har nok ikke vandret så mye i Jotunheimen som ønsket, men det er ikke for seint ennå. Her er linker til noen av turene jeg drømmer om skal bli virkelighet:
http://ut.no/tur/jotunheimens-perler
http://ut.no/tur/klassisk-fottur-sentralt-i-jotunheimen
På grunn av helse og familiesituasjon, så har nok turene mine hatt preg av lettvinthet. Det vil si; kjøre histen og pisten, bråstoppe og løpe hit og dit. Av og til går jeg et stykke ifra veien da, står ikke bare i grøfta og knipser bilder.
Heldigvis har jeg nå fått dattera på gli når det gjelder fotturer i fjell og mark. Dette magiske skjedde en lørdag jeg var på oppdrag for lokalavisen, av alle ting. Jeg gav ikke dattera mi noe valg; hun måtte bli med.
Det ble fem timer i strålende vær, og jenta fikk en positiv opplevelse. Det var jo ikke som i skoleregi, der man må gå i kø, stresse seg hit og dit, for så å stresse seg tilbake til skolebussen.
Siden hun nå var på gli, hadde en positiv innstilling til utelivet, ja da såg jeg mitt snitt til å utnytte dette. 17.mai har jeg nok et oppdrag. Jeg skal fotografere både for meg og tre oppdragsgivere, oppe på selveste kongen i Jotunheimen -Galdhøpiggen!
Mange år siden jeg drømte om 17.mai-feiring i fjellet, og dette blir da max! Ikke bare blir det en opplevelse, jeg tjener penger på det også. Utrolig greit. Satser på steikende sol og bra sikt ;)
Vel, jeg hadde egentlig tenkt å legge ut noen bilder i fra Raubergstulen, men så prater jeg meg helt på vidda...
Denne dagen startet grå og trist nede i bygda, så jeg dro opp i høyden. Her skein sola, men vinden var sur -så det ble friskt. Kosa meg glugg allikevel, og mange bilder ble det. Nyt vår vakre natur;)
Ta taa :D
Jeg, og mange med meg, gleder meg på varme og sol. Vinteren har vært lang og kald, all veden har peisen slukt for lenge siden. De som har varmepumpe koser seg sikkert med 22 grader i sofakroken, jeg har beholdt ullstilongsen, ulltrøya og vinterbekledningen på -inne. På den måten sparer jeg strøm, for den har jo blitt så himla dyr.
I stedet for å sitte inne å sutre over mangel på ved og dårlig med plussgrader, både ute og inne, så har jeg ofte valgt å ta turen UT. For det skal jo være både sikkert og visst at man holder varmen når man er i bevegelse(iallefall når man har så dårlig kondis som meg).
Jeg har fartet både nede i bygda og oppe på fjellet. Favoritten er faktisk fjellet, selv om jeg i bunn og grunn er lei snø og vinter. Det er noe eget over å komme til fjells. Har i grunn ingen gode ord, som kan beskrive den følelsen...det har noe med frihet og nærhet. Det klarner tankene, det får opp gluggene og ikke minst -du blir i godt humør!
Jeg skulle nok egentlig hatt et hus midt oppe på en fjelltopp, med 360 grader utsikt. Tenk å kunne våkne om morgenen, se ut vinduet og oppleve soloppgang. Har dere sett soloppgangen høyt til fjells? Hvis dere ikke har opplevd det så anbefaler jeg at dere gjør noe med det straks! Ta turen til Fanaråken eller Glittertind, her får dere nydelig utsikt når sola står opp. Selv har jeg opplevd morgenstund på Glittertind, og nå til sommeren skal jeg overnatte på Fanaråken -kryss fingrene for at skodda tar fri den dagen!
Utsikt ja, det har man flere steder. Som her f.eks:
http://ut.no/tur/galdhoepiggen-(2469-moh.)-til-topps-paa-norges-tak
Jeg har nok ikke vandret så mye i Jotunheimen som ønsket, men det er ikke for seint ennå. Her er linker til noen av turene jeg drømmer om skal bli virkelighet:
http://ut.no/tur/jotunheimens-perler
http://ut.no/tur/klassisk-fottur-sentralt-i-jotunheimen
På grunn av helse og familiesituasjon, så har nok turene mine hatt preg av lettvinthet. Det vil si; kjøre histen og pisten, bråstoppe og løpe hit og dit. Av og til går jeg et stykke ifra veien da, står ikke bare i grøfta og knipser bilder.
Heldigvis har jeg nå fått dattera på gli når det gjelder fotturer i fjell og mark. Dette magiske skjedde en lørdag jeg var på oppdrag for lokalavisen, av alle ting. Jeg gav ikke dattera mi noe valg; hun måtte bli med.
Det ble fem timer i strålende vær, og jenta fikk en positiv opplevelse. Det var jo ikke som i skoleregi, der man må gå i kø, stresse seg hit og dit, for så å stresse seg tilbake til skolebussen.
Siden hun nå var på gli, hadde en positiv innstilling til utelivet, ja da såg jeg mitt snitt til å utnytte dette. 17.mai har jeg nok et oppdrag. Jeg skal fotografere både for meg og tre oppdragsgivere, oppe på selveste kongen i Jotunheimen -Galdhøpiggen!
Mange år siden jeg drømte om 17.mai-feiring i fjellet, og dette blir da max! Ikke bare blir det en opplevelse, jeg tjener penger på det også. Utrolig greit. Satser på steikende sol og bra sikt ;)
Vel, jeg hadde egentlig tenkt å legge ut noen bilder i fra Raubergstulen, men så prater jeg meg helt på vidda...
Denne dagen startet grå og trist nede i bygda, så jeg dro opp i høyden. Her skein sola, men vinden var sur -så det ble friskt. Kosa meg glugg allikevel, og mange bilder ble det. Nyt vår vakre natur;)
Ta taa :D
Ryper i flukt
Abonner på:
Innlegg (Atom)