Jeg trøster meg med at jeg er ikke alene. Vi er nok i tusentalls hver dag, noen innrømmer det ærlig og legger ikke skjul på sitt trøtte tryne -men så har vi den prosentandelen som jeg kaller for "skap-trøtt-i-trynet" da. Det er de som står opp, like trøtte som andre, drar på jobb og later iherdig som om de ikke er trøtte i trynet(selv om det lyser lang vei). Kjennetegnet til disse "skap-trynene" er; vidåpne øyne(for å virke våkne og opplagte), et stort smil(av samme grunn som sist nevnt) og et overivrig engasjement i alt som skjer omkring dem(også for å virke våkne og opplagte).
Motsetningene til disse såkalte "skap-trynene" er jo de som ikke gidder å legge skjul på sitt trøtte tryne, og de er enda enklere å gjenkjenne; de subber når de går(lette beina er jo et ork uten like), øynene er nesten lukket(for å ikke slippe inn for mye lys), munnen er halvåpen(nedre leppe henger litt, av og til kan man se at de sikler litt i munnviken -OBS! om de sikler overdrevent mye bør lege kontaktes) og "trøtte-i-trynet"-personene er IKKE engasjert og om du forsøker å ta kontakt er du heldig om du får et grynt til svar...
Selvfølgelig vil det alltid finnes noen midt i mellom, jeg vil selv plassere meg midt i mellom disse to karakterene i dag -for jeg har da vært ute, jeg har vært på to butikker -og jeg har ført morsomme litt våkne samtaler med andre mennesker i dag(de var derimot av de våken typene!). Og i motsetning til mine verste "trøtt-i-trynet-dagene" har jeg faktisk husket å kjøpe flis til hestene, fester til strømgjerde, hundemat og solsikkefrø.
Jaja, det er noen timer igjen av dette døgnet -og hvis jeg har max flax -ja, da våkner jeg når andre går og legger seg!
