Det beviset fikk jeg tidligere i kveld!
Etter å ha vært ute og luftet bikkjer, så jeg at det var et ubesvart anrop på mobilen. Tok et kjapt søk på 1881 og resultatet var Lillehammer sykehus. Ringte opp igjen nummeret, og en hyggelig dame svarte. Jo, hun hadde fått innlevert et VISA-kort tirsdag, som det stod mitt navn på.
Jippi, for en gledelig overraskelse! Etter en hyggelig samtale ble vi enige om å få levert kortet til min far, som kom tilbake fra Ullevål i kveld -til Lillehammer sykehus.
Tirsdag var nemlig min mor, datter og meg på sykehuset og besøkte min far. Han ble akuttsendt dit mandag, på grunn av hjerteinfarkt. Nå har han vært på Ullevåll og fått blokka ut en åre, og tilstanden er etter forholdene veldig bra.
Når vi var på besøk, måtte jeg selvfølgelig finne parkeringsplass -noe som ikke var bare enkelt. Etter litt venting fikk jeg endelig plass, men da jeg skulle samle sammen nok mynter til parkeringsautomaten fant jeg selvfølgelig ikke mangt. Det resulterte i at jeg måtte gå ut igjen etter en times tid, veksle til flere mynter og betale mer for parkering. Det var nok da jeg mista VISA-kortet, siden jeg da holdt på å røre i lommene, litt småstressa...
Etter besøket på sykehuset var vi på By The Way og spiste en helt fortreffelig middag, og så bar ferden til Plantasjen. Vi skulle ikke handle, men etter å ha kommet over sjokket -tilbudsplakater overalt jo -så måtte vi bare handle allikevel. Og siden nesten alle grønne planter var til gi-bort-pris, så ble det full handlevogn.
Så stod vi ved kassen, klare til å betale...iallefall mamma! Til min fortvilelse var VISA-kortet borte...IIIIK!
Mamma måtte punge ut, eller så måtte jeg si farvel til min kjøttetende plante og alle de andre fine plantene... Snille mamma betalte hun!
Spørs om jeg skal "miste" VISA.kortet oftere, når jeg er på bytur med mamma???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar